Norwegian Radio
Stations
Norske kystradiostasjoner
(tidl. "radiotelegrafstasjoner")
Poldhu radio (desember
1901). De to 50m høye mastene og antennearrangementet som ble
brukt ved overføringen fra Poldhu i
desember 1901. Luftledningssystemenet besto av 50 enkle antenner
ordnet i form av en solfjær. De han ned fra en 60m lang line,
spent ut
mellom mastene, og endte i en eneste leder som gjennom taket i
stasjonshuset sto knyttet til apparatene. Mottakerstasjonen lå
ved "Signal Hill",
St. John's på New Foundland. Her sendtes en drage med antenne
opp i luften, 125m over marken. Gjennom hodetelefonen kombinert
med mottakerapparatet hørte Marconi den 12. desember 1901 de tre
impulsene i bokstaven 'S' fra Poldhu-stasjonen.
(kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955, s.356)
Sørvågen radiotelegrafstasjon (1906).
Opprinnelig hadde Sørvågen i likhet med Røst, en ca.
50m høy skjøtet granmast avstivet med 28 barduner fordelt i 7
sett. Mastene sto ca. 40m fra
stasjonsbygningene. Da toppen på Sørvågen-masten blåste ned
flere ganger under orkan, lot
Telegrafstyret mastehøyden reduseres til ca 40m. De trådløse
apparatene ble montert i samme
rom som stasjonens øvrige apparater.
Telegrafbestyrer Øwre hadde det tekniske tilsyn med det
trådløse anlegget.
(kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955, s.360)
Interiør fra Sørvågen radiotelegrafstasjon i
pionertiden med telegrafvestyrer O. Chr. Øwre og hans sønn.
Hermod Petersen fikk under radio-forsøkene mellom Sørvågen og
Røst verdifull hjelp av bestyreren i
Sørvågen. Øwre avla eksamen ved telegrafkurs i Vadsø i 1873.
Fra den tid hadde han over halvthundre
års virke i de nordligste landsdeler. Hans sending og mottaking
på morse var rivende hurtig og nøyaktig;
han ble en øreekspert som få. Dertil var han litt av et
mekanisk geni, noe som kom vel med både under
prøvene med den lite utviklede radiostasjonstypen i 1903 og
etter etableringen av fast radiotjeneste i
1906. Til venstre på bordet sees mottakerapparatet.
Mottakerspolene og Leydnerflaskebatteriet med
tilbehør måtte snart ombyttes med nye. Det viste seg nemlig ved
prøvene at forgrenings- og jordspolen
ikke passet, og at flaskebatteriets kapasitet var for liten i
forhold til de ganske store lufttrådssystemer som
ble brukt. (kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955,
s.359)
Tjøme radiotelegrafstasjon med 50m høy
tremast med 'harpe'-antenne. Denne besto av
4 bronsetråder som øverst var festet til en 3m lang trerå
festet til et tau. Med dette tau kunne
antennen heises opp. Antennen dannet en vinkel over stasjonen og
ble holdt i stilling av
en taubardun som sto festet til en 13m høy stolpe. De enkelte
antennetråder ser vi holdt fra
hverandre av to tre-rær.
(kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955, side 362)
[Tjöme radio]
På Rundemanen (Bergen radio),
560m o.h. kneiser den 85m høye jerngittermasten som ble
oppført i 1912. Masten ble konstruert for et vindtrykk på 350kg
pr kvadratmeter truffen flate.
Stasjonen fikk vinkel-antenne som hadde 4 utløpere. Ved hjelp av
en wire ble disse festet til
4 støttemasker av tre, hver ca 42m høye og plassert ca 90m fra
det store jerntårnet.
(kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955, s.375)
(Senere kallesignal (og stasjonssignatur) - etter Rogaland radio
kom i drift er LGN,
et annet kallesignal som også ble brukt til slutten av 70'årene
var LMB, 12MHz, med en gammel
tysk sender fra krigen - for meteorologiske sendinger).
Mottakerstasjon var på Helleneset.
w/f
Stavanger Radio (Amerikatelegrafen),
senderstasjonen på Ullandhaug hadde antenne
som besto av 24 bronsetråder, hver ca 1070m lange, hengt opp
isolert på 10 stålmaster (byggeår 1914).
Antennen var av Marconis direktive antennetype; bølgene strålte
fortrinnsvis ut i senterlinjens retning.
Og senterlinjen pekte i dette tilfellet direkte mot Boston,
Massachusetts.
(kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955, s.384)
Antennene til senderstasjonen på Ullandhaug ble stående utrolig
lenge, men ble revet i 60'årene, en
bygning står igjen og er fredet, det samme gjelder en bygning
for mottakerstasjonen på Nærland, se
mer om dette på de andre sidene det er henvist til.
w/f
Bruk av senderen i 20'årene medførte meget irritasjon for
radiofonilyttere i Stavangerområdet, som derved
ikke kunne lytte til utenlandske kringkastingsstasjoner, og
senderen var i gang lenge etter at man andre
steder hadde tatt i bruk mere moderne sendere enn gnistsendere,
slike blokkerte fullstendig for all annen
mottaking av radiosignaler i området omkring Stavanger. Man kan
bare undre seg, hvorfor ble ikke heller
senderanlegget plassert lengst mulig vekk fra byen?
"Dødssrommet" med gnistsenderen på
Ullandhaug. På den felles aksel sees de tre gnistskivene.
De to "elektrodeskivene" til venstre målte 1,3m i
diameter, "triggeren" til høyre er 1,5m. Da skivenes
omdreiningshastighet var 2100 rpm, ble periferihastigheten hhv
143 og 165m/s!
Maskinen dundret så fælt at den under visse vindforhold nesten
kunne anvendes som tåkelur.
Bønder påsto at deres eiendom var blitt sterkt forringet i
verdi pga dette hylende naboskap.
(kopiert fra Telegrafverkets historie 1855-1955, s.386)
Mottakerstasjonen på Nærland.
Radiosignals from the station in America was received at Nærland.
The receiving equipment converted the
signals to audible sound in the headphones.
The receiving station is shown, 2 paralell bronze wires, carried
by 8x 91,5m tall steel towers. The distance
between the towers was 300m, and the length of each aerial wire
ca 2600m.
(copied from the book Telegrafverkets historie 1855-1955,
pg387/1)
w/f
Kristiania radio, Tryvann. The 3 100m tall
towers at Tryvasshøgda was once the most typical silhouett from
Kristiania district.
From the top of the towers you had a vew over the Oslofjord
towards the areas near Tjöme og Faerder.
(copied from Telegrafverkets historie 1855-1955, pg 390)
 (Source: Törres Akselsen, Flekkeröy) |
 (Source: Telegrafverkets historie 1855-1955, pg.363) |
Flekkerøy telegrafradiostasjon (radio telegram station) sometime in the 1930's
(Kristiansand radio, Revsdalen, Flekkeröy.
Antenna towers on Vardeheia and Høyfjell. The station was moved
to
Borhaug Lista and became
Farsund radio, which opened on 23. Aug. 38).
In the 60's it was a coast-radio transmitter station (LGR)
in the ex-German stone cottage at Daudmannsholmen,
and moved to Kjæreneset in late 70's where it stayed for 20
years, until 1990 when it was taken out of service.
The receiving station was first at Dolsveten, and from early 80's
at the old broadcast station at Lindebø.
"Flekkeröy radio" was remote controlled as a part of
Farsund radio. The later station at Flekkerÿ had possibly
the best take-off of all the Norwegian coast stations to the area
around Bear Island and Jan Mayen, and were
usually preferred according to the fishermen and Carlsen at
Farsund radio. [alternative search: Kristiansand radio]
It is still some VHF transmitters for Farsund radio at different
places in this area
The stony cottage at Okslehavn today.
w/f
Stavanger kringkaster på Randaberg ble i 1939 erstattet med en
ny 100kW stasjon som fikk plass på Ullandhaug, her lå den
tidligere så forhatte sendestasjonen for Amerika-forbindelsen
(se litt ovenfor). En ser tydelig stasjonsbyningen og steinhuset
ved siden av på begge bildene. Fremdeles kan man se massevis av
betongfundamenter for bardunene til antennene i Sørmarka.
 |
 |
Rogaland radio, operation center at Skjaeveland,
Ganddal (Sandnes).
Bygget er solgt til en menighet til kurs/kompetansesenter,
området er 1000 mål.
Rogaland radio (LGB/LGQ). The last week with
operation at Skjeveland (Ganddal) 27 aug. 03.
In september 2003 activity is moved to Flyplassveien 190 på Sola
- together with the rescue center.
 |
 |
1) All shortwave operation was
done with data equipment in September 2003!
2) Screen picture
All traffic at LGB ceased on 2003.01.01, and only LGQ (coast
station) is left QRV.
LGB. Antenna towers at the transmitterstation at
Vigreskogen - seen from north.
Most antennas will now be removed, see http://web3.aftenbladet.no/lokalt/article172555.ece
Antennene på Vigreskogen blir demontert, kun en enkelt
teppeantenne blir stående igjen som museumsgjenstand
LGB. Transmitterstation at Vigreskogen (near
Naerbö) - seen from west.
Consol at Varhaug, see also page k56
Links to some other of my pages
 |
 |
 |
 |
see more info on pg g43
and g44
See page g64 for Norwegian telegraph stations
Last update: 2005.02.01