15 Watt Sender - Empfängers a
15W.S.E.a (15W.S.E.b)
(Telefunken)
Funksjonsbeskrivelse, kraftforsyninger, artikler,
ombyggingsbeskrivelse, koplingsskjemaer
Partial circuit diagrams, power supplies, function analysis
Changes for using RL12P10 (or 6V6, 6AQ5) and RV12P2000.

It is mentioned that Rommel used 15W.S.E.b with Feldfernschreiber in Africa,
without much problems to exchange messages with Berlin.


Aufbau des 15-Watt Sender-Empfängers b für Umformerbetrieb im Funk-Kraftwagen;
12B75, Sch.K(Fu)b, U15a, E.W.e, KV.15c,15WSEb, Stb.H.A oder 9m Kurbelmast,
Gegengewicht 3x 6m* (Beim Betrieb mit Fu.Kw ist für gesamten Frequenzbereich
nur 1 Gegegewicht 3x6m zu verwenden. Beachte ferner das Werkblatt über
Antennen D-1084/1)

Kopi av noen norske artikler, under scanning/redigering:



I. AR nr 9/52

Nettdel for 15w S E a (og 15w S E b)

Den tyske 15 watt Sender-Empfänger som er konstruert for 12 volt omformer/akkumulatordrift,
lar seg også drive fra 220 volt lysnett over en nettdel uten forandring av selve settet.
LC5B, -4KC og -6U har uteksperimentert hver sin nettdel som er prøvd med FB resultater både
for CW og fone. Deres egne beskrivelser av resultatene viser at løsningen kan gjøres ettersom
det passer med deler fra ,"junk-box"-en.
En hjertelig takk til -5B, -4KC og -6U for vel utført jobb. LC1P


For de hams som ikke er klar over de forskjellige spenninger, strømbehov og kontaktpinner i
front på 15-watteren bør noteres følgende data:

Antakeligvis er 100V anodespenning til RX rett, men 120V er gjerne bedre om en bruker RV12P2000
istedet for RV2,4P700. Må påse at avkoplingskondensatorer tåler den spenningen man velger.

(1) LA4KC's power supply.


Denne kraftforsyningen er blitt bygget etter lange funderinger over en skrotkasse som ikke inneholdt
altfor mange deler. Men resultatet ble imidlertid over forventning, skjønt noen flere komponenter
kunne vært ønskelig både her og der.
Power-supply't er bygget opp av en lavspenningskrets og en høyspenningskrets. Høyspenningskretsen
er helt ordinær med rørlikeretter 5U4. Som trafo benyttes 220 V - 2x400 V + 5 V. I filteret er det brukt
drosselinngang med kondensator etter første og andre drossel. Dette er å foretrekke da det
forsøksvis med et enklere filter ble mye brum på signalene. Minus gitterforspenning er løst på
en enkel måte ved hjelp av en droppmotstand på jordsiden mellom kondensatorene.
Lavspenningskretsen er imidlertid ikke så alminnelig og kan kanskje skaffe litt bryderi, men ved
å lodde i parallell og serie blir det som regel noe brukbart av det.

Ved summering av alle strømavtakere i denne kretsen kommer en straks opp imot 4 A, og trafoen
må dimensjoneres for minst 4 A ved 12 V på sekundærsiden. Hertil er det brukt selénlikeretting.
Ved å bruke flere Graetz-oppstillinger og lodde disse i parallell kan man nytte nær sagt
hvilken som helst selenskivediameter, når bare den effektive flate tilsvarer en skivediameter på
minst 12 cm. I filteret er brukt motstand istedenfor drossel. Motstanden er viklet på porselen,
trådtykkelse 1,5 mm. Motstanden for avtapping av glødespenning til TX må være av noenlunde
samme dimensjoner, mens bleedermotstanden kan holdes i atskillig mindre dimensjoner.
På bleedermotstanden er det anordnet en glidekontakt for spenning til mottakeren.
Over denne kontakten og til jord er det koplet inn i en liten NIFE-akkumulator på 2,4 V.
Den tjener som ekstra filter og jevner ut spenningen. Ellers ville glødespenningen ved forskjellige
venderstillinger i TX/RX kunne fly opp og ned og verste fall brenne av glødetrådene. NIFE-
akkumulatoren står under ladning hele tiden når power-supply'et er under drift og innstilt på
bleederen således at den tilførte strøm er lik den forbrukte. Det er i tilledningen en bryter som
slåes av når powersupply'et er ute av drift, ellers vil akkumulatoren lekke ut gjennom bleederen.
15-watteren er kjørt med dette power supply siden mai måned med en masse UFB QSO's.
Tonekvaliteten på signalene ligger jevnt over på T9, og fonerapportene er som regel tilfredsstillende.
...... 73's LC4KC.

(2) LA6U's power supply


Denne oppstillingen følger i store trekk -4KCs' konstruksjon, så her skal bare kort angis de
avvikelser som er gjort fra denne:
I høyspenningsnettdelen er benyttet selénlikeretter med 2 X 40 skiver 35 mm og Stabilovolt
STV280/80. Det kunne vært ønskelig å ha 2x8 µF filterkondensatorer. Spenningsstabilisatoren
kunne være STV 280/40, og trafoen burde kanskje hatt noe høyere spenning, men hele greia er
laget av deler fra junbboksen. Gitterforspenning er tatt ut av en droppmotstand på ca. 10 kohm.
I lavspenningsdelen er det nyttet en diger trafo, ca. 10 A. med uttak for hver 2 V. fra 0-24 V.,
og selénlikeretting med 32 skiver 112 mm i brukopling. Med en velger på trafoen og de to
regulerbare motstandene kan alle de tre lavspenningene innreguleres ganske nøyaktig.
Men - vær endelig oppmerksom på at dette kun gjelder for en innstilling på settet (f.eks.
sending/mottaking) og at ny innregulering må foretas for de andre stillinger (bare sending
eller bare mottaking). Her gjelder forøvrig også at delene er plukket fra junkboksen.
....... 73' LC6U.

(3) LA5B's power supply


LA1P ga meg - sammen med noen andre - i oppdrag å bygge nettdel til den tyske 15 watt S.E.,
en oppgave som jeg tør si er løst tilfredsstillende, rent teknisk sett. Jeg tenker da på dette
med dur fra glødestrømmen og varierende belastning av samme ettersom sender og mottaker
koples ut og inn. Jeg går ut fra at settet blir behandlet særskilt og skal derfor ikke beskjeftige
meg med det.

Oppgaven var å bygge likeretter for senderens glødestrøm, 2,6 A., 4,8 V. og det samme for
mottakeren 0,6 A., 2,4 V. Settet er forsynt med en vender som kopler ut glødningen til TX og RX
etter det område som brukes. Hvis man f.eks. bare bruker RX, koples TX glødning ut f.eks. bare
bruker RX, koples TX glødning ut med en tilsvarende mindre belastning på likeretteren, og dette
har igjen en voldsom spenningsøkning til følge, med fare for ødeleggelse av mottakerens rør.
Det er mulig man her med fordel kunne ha brukt stabiliseringsrør (de som står i settets omformer),
men det har jeg ikke undersøkt. Jeg valgte i stedet å bruke gamle bilreléer som kopler inn en
belastningsmotstand som tilsvarer henholdsvis senders og mottakers glødekretsmotstand.
Releene er ombygget slik at de får bakkontakt. Kontaktpunktet i ankeret drives ut og klinkes
på ovenfra. Det faste kontaktpunktet drives også ut, og en kopperskinne formet som en
U-klinkes og loddes fast til det stykket som holder det faste kontaktpunktet. Kontaktmetallet
klinkes fast i U'ens øvre side og danner da bakkontakten. Midtstammen i releene drives ut,
og nye viklinger legges på og klinkes på plass.

Alle motstander i lavspenningslikeretteren er laget av "kokeplatetråd", 10 ohm pr. mtr.
De to variable motstandene er viklet på små porselensrør, de andre på et stykke glimmer.
De oppgitte verdiene på belastningsmotstandene, henholdsvis 2 og 4 ohm, passer nøyaktig.
Ved å velge en større drossel kan det klare seg med en i filteret. Resultatet med en drossel
av den oppgitte størrelse var tilfredsstillende, men da der var antydning til noe dur valgte,
jeg å sette inn enda en drossel.

Til å vikle transformatorer og drossler er standard BC-type kjerner som var brent og ble
tigget fra reparasjonsverkstedene. De egner seg like godt som drosselkjerner.
Høyspenningstrafoen er av plasshensyn viklet med noe for tynn tråd og noe for lav spenning på
sekundæren, men klarer seg utmerket for amatørservice. Blir den viklet for høyere spenning, bør inngangskondensatoren C4 velges noe mindre. Mottakerens spenning er stabilisert, da
spenningen fra likeretteren stiger noe uhyggelig hver gang nøkkelen er åpen.

Hele nettdelen er bygget på et sjassi omsluttet av en perforert kasse. Størrelsen er slik at lengden
er nøyaktig 15 watterens bredde og dybde slik at settet kan settes over nettdelen og omsluttes av
en ny kasse om man vil. Nettdelens høyde er ca. 19 cm.
Selénlikeretteren og lavspenningskondensatorene er skaffet av LA1V og -7Y, de øvrige delene kan
kjøpes i alle radioforretninger.

15-watteren er et utmerket sett, og det skiller ikke mye på rapportene med dette og "Home-stn"
på 150 watt. Sender og mottaker går på et "skaft", det har full BK, og medhør både på CW og fone
og kan tilkoples hvilken som helst antenne. Jeg vil absolutt tilrå alle å ofre den tid og de penger som
skal til for å kunne bruke settet på 230V AC.
Til slutt en takk til LA3CD! Uten hans hjelp kunne jeg ikke blitt ferdig med prosjektet til rett tid.
...73's LC5B.
(tnx to LA5FH for scanning the text)

II. AR nr 11/53 s.157:

Litt mer om
15 W.S. E.-settet

I "Amatørradlio" nr. 9/52 har LA6U. LA4KC og . LA5B gitt anvisning på hvordan man Lager nettdel til den tyske 15 watt-stasjonen
"15 W S.E.", Etter den tid er noen av settene tatt i bruk, men med varierende hell. Den vesentlige grunnen til dette er at settet er
beregnet for en bestemt antenne og derfor vanskelig svarer til forventningene når det nyttes vanlige lange amatørantenner.
Disse antennene vil ikke "trekke opp senderen, og måler man anodestrømmen i PA-trinnet, viser den praktisk talt ingen variasjon
om man belaster med antennen eller ikke. Dette kan selvsagt ikke være rett.
Såvidt vi kan forstå må det fastere kopling til mellom antennelinken og PA-spolen når det nyttes lang antenne. Antennelinken
ligger utenpå PA-spolen på et turbonittrør, og her er antennen tappet inn (loddeøret '117'). På baksiden av samme spole fins
enda et loddeøre merket '117', og flyttes antennen dit, blir hele linken virksom mellom antenne og jord, og antennen vil dra strøm
fra senderen. Det kan være nødrvendig med enda. fastere kopling, og da løses skruene som holder linkspolen, og spolen flyttes
nedover på stammen. For å kontrollere at det hele går riktig for seg, bør man mens justeringen pågår måle anodestrømmen til
PA-trinnet. På venstre side av PA-rørene finns et koplingsbrett hvor det bl. a. er en skrue merket '15'. Her tilføres anodestrømmen.
Ved å kople inn et instrument i dette punktet har en den nødvendige kontrollen. PA-trinnet skal trekke minst 100 mA ved full
belastning, og når antennen er frakoplet og antenneavstemningen ute av resonans, ca. 20 mA, Vi har prøvd forskjellige typer av
antenner, og er kommet til at 21 eller 42m går best. Andre lengder kan også gi brukbare resultater, men hvis antenneinstrumentet
ikke viser utslag, skal i alle fall en neon-lampe lyse kraftig opp når alt er iorden.
LA6U, -4KC og -5B har brukt settet et år
nå med fb resultat. LA4ME arbeidet på den andre siden i flere uker uten nevneverdig hell, men da den omtalte forandringen
var foretatt, virket også hans sett OK, og han oppnådde mange QSO's allerede første kvelden.
De fleste av settene vi har prøvd, har vært ute av trim. Hvordan trlmmingen utføres, finner en utførlig forklart på, tysk i det
heftet som følger settet. Skal man få full glede av settet må det selvsagt være topptrimmet, og vi skal derfor her gi et kort
sammendrag av hvordan en går fram.

Systemvelgeren settes på "FrequenzPrüfung"._Dermed er bare mottakeren i settet innkoplet, og beatoscillatorens
krystallstyrte output tilføres mottakerinngangen. Frekvensen er 750kc. Hvis alt er iorden, hører man en fløyte-tone' midt
på trimmepunktene, og skalaen stemmer. Ligger tonen utenfor, må mottakerens oscillatortrimmer C51 innstilles til tonen høres.
For å få begge punktene riktig, kan det vise seg nødvendig å trimme spolen også. Den er merket L9, L10. Man trimmer
med kondensatoren i den lavfrekvente enden og med spolen i den høyfrekvente. Etter noen ganger fram og tUbake vil
det hele passe. Husk at knappen merket "Empfanger-Nachstellung skal stå på null mens dette foregår.
Trykker man nå ned nøkkelen, koples senderen inn, og hvis alt er OK. skal man få en sterk fløytetone i mottakeren.
Hvis tonen ikke høres, reguleres o.s.cillatortrimmeren (på høyre side av settet) C12 og C13 til tonen kommer inn.
Det samme gjelder for område 2, men innreguleringen må da selvsagt foretas med de trimmerne som hører dette området til.
På de fleste settene er det montert en bryter merket "Nett". Med denne bryteren i stilling "Nett" koples senderens
oscillator inn samtidig som mottakeren arbeider; og man får kontrollert om sender og mottaker ligger nøyaktig på samme
frekvens over hele skalaen. Ikke alle sett har nøyaktig like løp mellom sender og mottaker, og det anbefales derfor å
trimme senderens oscillator riktig inn på amatørbåndene (husk at "Empfänger_Nachstellung"-knappen skal stå i null-stilling).
Man bør redusere volumet kraftig mens dette foregår.
Ellers har vi merket oss at nøklereleet bør ha fulle 12 V for å arbeide som det skal. Bruker man en av de foreslåtte nettdelene,
bør systemvelgeren stå på "Auf" inntil stabiliseringsrøret tenner. Ellers får mottakeren for høy spenning.
Nøklingen foregår i høyeste pluss, og klikkene er sterke. Dette kan bøtes på ved å legge en kondensator på ca 0.5µF
mellom en av rele-kontaktene og jord. Det er mulig at også andre forbedringer kan innføres her, men det er ikke forsøkt.
Vi vil anbefale gruppene å lage power-supply til settene. Det er meget godt, og det er en fornøyelse å arbeide med det.
Enda effekten er liten på fone, er det også her oppnådd bemerkelsesverdige resultater. (73 LA5B)

III.

15W.SE-settet" (OZ6ER, Amatørradio nr 6/58) side 89-90
(om endringer til RV12P2000- og RL12P10-rør) Etter artikkel i "OZ" nr. 2/58

Artikkelen bør sees på med en passe porsjon skepsis, spesielt har forfatteren
kun vært interessert i å ha en CW sender - uten å ta hensyn til at skade kunne
skje om mikrofonkontakt hadde blitt tilkoplet. Artikkelen er antakeligvis ikke
100% dekkende for hva som har blitt gjort. I tillegg må man huske å løsne
tilkopling til W55 = 60W (utjevningsmotstand for 2,4V glødespenning)

.Med enkelte mindre endringer er .settet meget anvendelig for amatørbruk.

Dette er ikke noen superteknisk gjennomgåing av apparatet eller en tråd-for-tråd ombyggingsoppskrift,
men bare en oversiktsartikkel med tips til endringer. Stasjonens hoveddata er:

1. Sender/mottaker.
er delvis uavhengige av hverandre.

2. Frekvensområde:
3,0-7.5 Mc i alt. fordelt på to bånd: 3,0-4,7 og 4,7-7.5 Mc. Hovedskala felles for TX og RX.
Finavlesning på 10 Kc-skala.

3. Driftspenninger:
Batteri eller omformer med spenninger 350 V, +120 V. +4,8 V 2,6 A, og +2,4 V 0,5 A.
Kan relativt lett endres til AC-drift.

4. Sender:
Totrinns med 3 rør RL 4,8 P15. Beregnet for CW/AM og hellschreiber. Et rør kjøres som coIpitts-
oscillator og de to andre som parallell PA. Nøkling med reIe i felles anode. Fanggittermodulasjon
med et RV2,4 P700 (Rö7) og kullmike. Tonen er fb på CW.

5. Mottaker:
8 rørs super med HF-BL-OSC-MF-MF-Gitter-det.-BEAT-LF. Beaten er fast. Mottakeren har
spesiell avstemning innen ca 100 kc omkring senderfrekvensen, men avstemmes ellers etter
hovedskalaen sammen. med senderen. Innebygd tonefilter for CW. HF-regulering av HF/-MF,
men ingen LF-regulering, hvilket heller ikke er nødvendig. Mottakeren er helt på høyde med E10K,
ja, faktisk mer selektiv, har dessuten et større område og er meget stabil.
Rør: 8 stk. RV 2.4 P700. MF: 750 Kc.


6. Diverse:
Frekvensskift foregår lett pga. felles hovedinnstilling. På den spesielle innstillingsknappen for mottakeren fins
et rødt 0-merke som viser at her faller mottakerens innstilling sammen med hovedskalaen.

7. Antenneavstemning:
Antennen kan avstemmes til vilkårlig lengde. Det har 'Vært prøvd antennelengder fra 2 til 250m.
Det kan til og med benyttes dipol tilkoplet antenne- og chassiskontakten og settet arbeider utmerket også slik.

8. Effekt:
Settet gir ca. 25-30 W på CW og omlag det halve på fone.

Å forandre settet til AC-drift byr ikke på særlig store problemer, idet rør som RV12P2000 og RL12P10
passer rett i soklene. Særlig er det lett å forandre mottakeren. I senderen har man et lite problem. idet
røret RL4,8P15 har innebygde dioder, og disse diodene anvendes i osciIlator-røret til å skaffe tilveie
negativ spenning ved modulasjon og i det hele tatt til dempningsspenning til mottakerens oscillator,
slik at mottakeren går ut av drift når senderen arbeider. Ønsker man bare å. nytte senderen som VFO
(og det er den utmerket til) eller til QRP-CW, gjør det ikke noe om man helt sløyfer diodesystemet.
men hvis man vil kjøre fone, skal man jo ved G3-modulering ha negativ forspenning, som da eventuelt
må skaffes utenfra. Men la oss ta mottakeren først: Greiest er det å. ha et skjema for hånden, da finner
en lett fram til de riktige komponentene, og forandringene går raskt unna.
De forskjellige mottakerenhetene lar seg lett ta ut. Ytterst til høyre under skjermkassen ligger MF- og
detektordelen, bestående 3 rør som alle kan tas ut til siden. I dekkplaten finns greit merkede hull for
trimming av MF-en.. Når hele enheten er tatt ut, fjernes dekkplaten forsiktig, og man forbinder alle de
ubenyttede sokkelbenene til chassis. Den ubrukte kontaktstiften på hvert rørholder svarer nemlig til
katodebenet for RV12P2000. I MF-delen må nok soklene løsnes for at man skal kunne komme til.
Forbind ikke til et annet jordet ben, men direkte til sjassi for å unngå brum. LF-trinnet kan det også
være aktuelt å endre på. Det kan eventuelt innsettes et katodekompleks i stedet for å la trinnet arbeide
med hevet minus (ca. 500ohm + elektrolytt). En annen anbefalelsesverdig ting er å skifte utgangstrafoen
med en av de små Peerless universal-trafoene, idet anodeimpedansen i den opprinnelige tratoen
passer dårlig for å bruke RV12P2000. Peerless-trafoen gir 5 ohm:ut og passer altså godt til vanlig
høyttaler som trinnet er i stand til å drive. Den opprinnelige trafoen er på sekundærsiden shuntet
med en kombinasjon av dioder, blokker og motstander, og dette kan uten videre fjernes.

Den ene siden av 5 ohms viklingen (høyttalertrafo) legges til chassis-jord.
Hvis man som ovenfor nevnt setter inn et katodekompleks i LF-trinnet, må det foretas visse endringer
i gitterkretsen hvor tonefilteret er anbrakt. Gitterlekkene sitter i MF-trinnet der LF-spenningene
kommer ut (direkte tilkoplet en av tilslutningsklemmene), og tonefilteret sitter i bunnmontasjen -
merket D8. Disse to tingene er ført til hevet minus, men når det benyttes katodekompleks, må begge
forbindes til chassis. Katoden på beatoscillatoren føres også til chassis.




Ulik sokkelkopling for RL4,8P15 og RL12P10.

HF-rørets katode chassisforbindes, men blanderrørets (Rö5) katode må IKKE jordes, den skal
fortsatt gå via ledningen som kommer fra spolen Lll til glødetråden på røret, denne må jordes i stedet.
Oscillatorrørets (Rö5) katode kan derimot chassisforbindes på vanlig vis.
Mottakeren vil med de nye rørene (RV12P2000) kreve 12,6 V glødning og 120 V anodespenning.
Anodespenningen kan uten videre måles på det tilhørende instrumentet, men det settes inn en
droppmotstand og en diode (hvis en bruker 12VAC) om man fortsatt vil kunne måle gløde-
spenningen for senderen. Glødedrosslene D3 og D4 er bare en fordel å beholde slik det er koplet.

Alternative rør.

Litt av mottakerens HF-del, HF-trinn (Rö4), Mixer (Rö5) og lokaloscillator (Rö6) [for RV2,4P700] - en interessant kopling - tatt i betraktning at det er brukt batterirør.

C46 20nF, C61=C62 10nF, C118 25pF, C117 25...275pF, D4 26µH, L8 3,95µH, L10 3,95µH, L11 Variometer L=560-700nH
veränderlich, W21 1M, W22 300k, W23 300k (z.W6-W7), W24 100 ohm.
Med RV12P2000 skal det, hvis en sammenligner med Ukw.E.e (RV12P4000) mixerrør som har noenlunde like driftsforhold, være 1k5 motstand med
10nF i parallell mellom katode og injeksjon fra L11.

Forspenninger og RF GAIN kontroll for mottakeren. Modifikasjon av RX-mixer for bruk av RV12P2000.
Det skal nok være +90V (må være feil på noen skjemaer, men er ca 100V fra spenningsforsyning,
ifølge beskrivelsen - og 10-11V går til forspenning (10mA strømforbruk og 1,1kW gir -11v)

Sender og modulator.

Her må man først ha klart for seg hva man vil bruke senderen til, som VFO, for CW eller både CW og fone.
OZ6ER sløyfet det forannevnte diodesystemet (kan bruke en eller 2stk 1N4148 i serie) og ordnet i stedet
katodemodulasjon, men dette krever litt større forandringer. Under alle omstendigheter må man, hvis det
brukes RL12P10-rør, fikse litt på glødningen. Modulatorrøret kjører drives nemlig med samme
glødespenning som rørene i senderen, men skal ha 2,4V spenning over glødetråden(!), så de originale
regulerings- og droppmotstander må fjernes (det gjelder W27, W28, W29, W32). De sitter under
pertinaxplaten på siden av LF-delen og på sjassiet rett over (der hvor spenningsdelerne til den "hevete minus"
også er plassert). Glødespenningen kommer gjennom den tykke, røde ledningen som sees på monterings-
platen under pertinaxplaten, og herfra legger man en ledning til sokkelens ene glødekontakt, mens den andre
jordes. De nevnte motstandene fjernes. Dessuten legges en 500W katodemotstand med 22µF elektrolyt-
kondensator inn på katode-kontakten i modulatoren.

NB: +350V driftsspenning for modulator rør også, derfor 75kW anodemotstand (?)

Glødespenningskomplekset rundt modulatorrøret RV2,4P700 (Rø7)
C63 10nF (z.W8 + W10), C64 1nF, C65 100pF, C66 30nF, C67 50nF (Tongenerator), C68 40µF, C69 2µF.
W25 2M, W26 10k, W27 20 ohm 2W, W28 40 ohm 5W (m. Schelle einstellbar), W29 6 ohm 4W, W30 75k,
W31 600k, W32 30 ohm 2W (m. Schelle einstellbar), W33 25k, W34 150k, W35 10k, W36 250k, W37 100 ohm.

Merk at motstandene i glødestrømskretsen ikke bare gjelder innstilling til 2,4V over glødetråden, men samtidig
gir ca 2,4V fast gitterforspenning. RV12P2000 katode skal ikke gå direkte til jord, men via en motstand. Det riktigste
vil antakelig være å prøve seg frem, f.eks. med en spenningsdeler som gir 3V katodespenning, og da skulle det
vel passe med 1k fra katode til jord og 3k3 fra katode til +12V (eller bruke trimpotmeter som antydet).
Merk endring for 15WSEb hvor det er koplet en ekstra venderkontakt U4 til anoden på modulatorrøret, og det går som
toneoscillator ved FF-Betrieb til å skaffe negativ forspenning via ekstra likeretterdioder til gitterblokk-nøkling av oscillator
og PA-trinn.

Dermed er det klart for å benytte RV12P2000 også her, og det er nødvendig når det kjøres med RL12Pl0
i senderen, Tilfører man så en negativ spenning utenfra til modulasjonen. kan det kjøres forne, men ønsker
man dette, må det foretas ytterligere en liten endring på mottakeren, ellers blir mottakeren "død".
Gitterlekken til osc.-røret må jordes i stedet for som nå å gå til senderen (hvis man ikke ønsker å kople inn
ekstra 1N4148 diode). Modulatoren fungerer også som sidetonegenerator ved CW slik at man kan
kontrollere sin egen nøkling. Endringene i selve senderen er ikke så kompliserte, Det anbefales å legge
gitterlekken i oscillatoren rett til jord. Forøvrig må katode forbindelsene føres til chassis, de nevnte diode
forbindelsene fjernes, og den tilhørende kontakten på sokkelen holdes fri for forbindelser da den svarer
til fanggitteret på RL12Pl0. Det sammee gjelder i PA-trinnet, hvis disse forbindelsene er jordet her.
Ønsker man medhør av egne signaler, kan man kortslutte de tre ytterste forbindelsene på releet og evt.
løsne medhørsfobinelsen fra modulatoren (det er den øverste) Når det så ikke kommer negativ
blokkeringsspenning fra senderen, kjører mottakeren med hele tiden, og ved neddempning har man fint
medhør og kan samtidig kontrollere om man er på zero beat med motstasjonen.
Det kan kjøres full break-in.
Stasjonen er i sin nye skikkelse meget fin både som mottaker og sender. På grunn av de beskjedne
dimensjonene er den velegnet som ferierig, og er man CW-minded, har man god. kort på hånden selv
med den relativt beskjedne input'en. Med en alminnelig dipol ble det således på kort tid kjørt UB5, UAl,
YU, GW, SM2 m.m. på 80m, og på 40 m flere W-er, UA9, LZ, osv. Tonen er absolutt fb. På 80 m er de
ikke så kritisk med stabiliteten av anodespenningen, mens på 40 m bør den være godt stabilisert for
å forebygge chirp.

IV. LA8AK tillegg (basert på å lese skjema):

Andre kilder sier at spenning til nøklingsrele er +4,8V - ikke 8-12V slik som i teksten over.
Husk kople inn spenningsdeler for +5V til mikrofontrafo (Ü1) - endre W37 til 270ohm - med 220
ohm til jord parallelt med C68 47µF (15V) avkoplingskondensator, forutsatt at det er +12VDC.
Kretsen rundt nøklingsreleet (R1) må også endres for å kunne bruke +12VDC istedet for 4,8V.
Motstanden W15 over releet kan fjernes og det koples inn en 1N4002 diode istedet som gnistslukker,
samt innkoples en seriemotstand fra +12V. Bør kontrollere at releet fremdeles såvidt opererer når en
senker spenningen til 9V. Jeg har noe vanskelig med å oppfatte poenget med å endre gitterkretsen
for mottakerens oscillatorrør, enten man bruker ekstra diode eller ikke, kan det være tale om
ødeleggelsestrang?
Stift 6 og 7 vil nå brukes til +12V istedet for +4,8V, se forøvrig tabell ovenfor.
Det har vært relativt vanlig å bruke 12V istedet for 4,8VDC, men jeg kjenner kun LA4OE som idag kan
nevnes å ha kjennskap til dette. Undrer om hvordan 6AQ5/EL90/6005 eller EL83 hadde passet i denne senderen?

Arbeidspunkt for utgangsrørene varieres mellom AM og CW. I CW-stilling ligger det ca +20V fra en spenningsdeler,
mens i AM-stilling er det negativ spenning fra diodelikeretter i oscillatorkretsen.

U15a (power supply for 15W.SE...transceivers)

Copy of the manual (D-1025/1) was available from HSB v/LA1P Christen Syverrud (in 1970)

Sammenligning for tilkoplinger mellom 15W.S.E.a og 15W.S.E.b
Skal prøve å lage en mere innholdsrik tegning senere.
Info for Fernbesprechzusatz Fbz. (b f) se side 25d


Slik ser både a og b utgavene ut.


Den ekstra kontakten for hellskriver på venstre side. The additional socket for Feldfernschreiber on left side of 15WSEb front (opposite to Taste).

RV2,4P700

RL4,8P15

Wechselrichtersatz (E) f1 [D1024/1] gehört zu den Stromquellen
des 15-Watt-Sender-Empfängers a und b.

See more info's about PSU's on page e97 and e96

Feldfernschreiber 24a-32 Schaltbild
More info about the Hellschreiber at Dayton Hamvention 2003

updated: 2004.12.18